En uke siden sist nå. Går en del tid mellom innleggene, men sånn blir det når jeg har timeplanen overbooket dagen lang. Spesielt denne siste skoleuken. Sist jeg ga livstegn fra meg hadde jeg nettopp kommet hjem fra La Ultima Cena med klassen/skolen min. Etter en relativt kort skoledag (2 timer) kom jeg meg hjem for å sove og lade opp batteriene, siden det var ny fest samme kveld, hehe. Denne festen ble da og Tom´s siste natt i Ronda, noe som var ganske så trist. Dermed ble vi ute hele natten, siden taxien skulle hente ham allerede klokken syv på morgenen. Distre som han kan være hadde han selvfølgelig greid å glemme å pakke, så klokken fem på morgenen stod vi rommet hans og pakket. Da vi endelig trodde vi var ferdige, fant vi ut at kofferten var ødelagt, og dermed stresset vi en time med å finne en måte å lukke den på. Historien ender med at Tom drar fra Ronda med en koffert innhyllet i plastfolie og belter, haha. Ærlig talt var det en utrolig trist stund, og etter alt vi har vørt igjennom sammen var det lite gøyt å se my cared brother leave. De som kjenner meg vet at jeg ikke lett griner, så jeg ble ganske så paff da tårene plutselig trillet. Men slik er det vel hvis noen som virkelig betyr noe for deg drar, og du vet du ikke vil se dem igjen på en lang stund.
Resten av helgen gikk med til fysikk, siden jeg hadde min avsluttende prøve på mandag. Mandag kom, prøven ble gjort, ikke noe spesielt. Tirsdag derimot, hadde jeg min siste prøve i organisk kjemi (formulering). Prøven gikk dødsbra og ventet meg en tier faktisk. Siden jeg endelig var ferdig med alt som heter skole og i utgangspunktet ikke hadde skole på onsdag, tok jeg meg en velfortjent siesta. Plutselig merker jeg at noen riper navnet mitt, og med søvnlukkede øyne ser jeg at Paula står ved siden av meg og nærmest skriker. Da jeg til slutt fikk summet meg, forstod det slik at fysikklæreren var på telefonen. "Jeg har mistet alle prøvene dere gjorde idag! Beklager". Jeg trodde ikke mine egne ører, og det eneste jeg fikk ut var "Dette må være en drålig spøk!". Den gang ei, og jeg fikk klare instruksjoner om å stille opp til andre time onsdag morgen for å gjøre prøven på nytt. Samme kveld kom onkel Carlos, tante Tove og mine svenske kusiner Anna og Lina til Ronda for å se meg. Dermed ble det en herlig middag og mye catching up å gjøre.
Prøven ble unnagjort i en fei onsdag morgen, og møtte derfor opp med onkel og tante for å vise dem den herlige byen jeg lever, og hvor mye man kan kose seg her bare ved å gå rundt i gatene dagen lang. Siden onsdag var den 23. juni var det San Juan feiring, noe som tilsvarer St. Hans i Norge. Lenge hadde vi planlagt å ta turen ned til kysten, nærmere sagt til Fuengirola - som fint kunne vært en del av Sverige hehe. Dit dro jeg med en gjeng fra segundo bachillerato og andre klassekamerater. Natten lang ble det grillet, badet og feiret, var en kul opplevelse. Ulempen var at jeg ikke fikk sovet, og klokken halv åtte var jeg på vei mot Ronda. Onkel hentet meg på busstasjonen og det var videre til Jerez og Sanlucar for resten av dagen. I Jerez brukte vi noen timer hos en vinprodusent kalt Lustau, noe som var en sykt fet opplevelse. Her produserer de viner av typen Fino og søtvin. Ble vist rundt på hele området, forklart hvordan de produserer de forskjellige vinene og til slutt ble det selvfølgelig vinsmaking, sweet! Utslitte (spesielt jeg) og sultne hoppet vi inn i bilen og kom oss til Sanlucar. Her unnslapp vi den stekende solen på en koselig tapasbar i gamlebyen, fråtsende herlig, fersk sjømat! Resten av dagen bare gikk vi rundt i solen og beundret vakre Sanlucar til vi vendte nesen østover mot Ronda. Vel hjemme ble det enda mer tapas med familien, og tror alle koste seg veldig sammen. Nå er det bare mom&dad som mangler, hehe. Aldri elsket sengen min så høyt som torsdag kveld, da jeg endelig kunne krype under dyenen, lukke øynene og bare sove! Elsker ferie!
Fredag morgen skulle man nesten tro at jeg hadde skole, siden jeg var oppe klokken halv åtte. Den gang ei, planen var nemlig å dra til Andalucias fineste kystby, Cadiz! Her ble dagen tilbragt i gamlebyen, traskende rundt uten mål og mening. Deilig og avslappende. Før vi enda en gang måtte tilbake til Ronda ble det noen timer på Cadiz beach, dødsfint! På kvelden ble det en ridiculous tapasrunde, og var seriøst på nippet til å spy, haha. Kampen til La Roja (Spania) ble selvfølgelig sett, og nå venter Portugal på å bli knust tirsdag. Var helt esktrem stemning da de vant fredag kveld, kan ikke beskrives, må oppleves, hehe.
Lørdag formiddag ble tilbragt i Ronda med svenskene, før de tok turen nordover mot Catalunya. Hadde noen utrolig fine dager med dere, tusen takk! Puss og kram. Resten av lørdagen ble ganske rolig, tok oss en tur ut på kvelden, men ikke store greiene. Søndag (igår altså) var jeg hele dagen by the pool med venner, var superdivertido, hehe! Merker at jeg virkelig ikke har lyst til å dra hjemover, og nå nærmer det seg attpåtil med stormskritt, huff. Derfor må jeg nå stikke, utnytte det lite av dager som jeg har igjen her. Ha en supersommer alle der hjemme!
Adios,
Martin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar