Klokken slo nettopp syv slag, hanen har galt ferdig, og solen er i ferd med å reise seg over verdens mest fredlige plass, Ronda. Sitter i skrivende stund ute på terrassen og skuer ut over mitt kjære hjem, fuglene kvitrer (både inne og ute), og er egentlig dødstrøtt. Tingen er at vi hadde la ultima cena inatt/igår (torsdag) og dermed ble det fest hele natten lang. Kom hjem for en snau halvtime siden, og har siden det slukt fire kaffeer. Hvorfor jeg ikke ligger i sengen å sover spørr dere? Jo, fordi jeg må på skolen, trist som det er, men livet er hardt. Ærlig talt er det ikke så verst å sitte på terrassen denne morgenen, med min femte kaffe kommende, stille og stemningsfull spansk morgenmusikk og bare tre timer til jeg kan gå fra skolebenken til sengen og sove noen timer. Inatt har rett og slett bare vært fantastisk, og nå har jeg virkelig forstått hvor heldig jeg er som har hatt muligheten til å ta et utvekslingsår. Helgen som venter meg blir både hard, trist og awesome på en gang. Suprhard fordi jeg har årets siste fysikkprøve på mandag, og årets siste organiske kjemiprøve på tirsdag. Trist fordi Tom drar hjem igjen til Chicago lørdag morgen, og da ser jeg han ikke før til høsten eller noe slikt. Vi som hadde så mange sommerplaner i Ronda. Til slutt blir helgen awesome fordi det er masse gøyt og sosialt som skjer, som avskjedsfest for Tom imorgen + hemmelig avskjedsfest for Sanam (som drar søndag morgen) lørdag. Utrolig trist at disse to gullpersonene drar så tidlig fra meg, men slik er vel livet, og forhåpentligvis sees vi snart igjen. Men da kaller dusjen meg, bør i alle fall føle meg fresh nå som jeg skal på skolen. God morgen Bergen, Ronda, verden!
Adios,
buenos días,
Martín.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar