Svar på spørsmål og hårløs

Halla!

Første helg med ny familie er overstått, og jeg må bare si det igjen: er strålende fornøyd med den nye familien! Min nye familie består av verstpappa Valentin, vertsmor Encarna, vertssøster Paula (13), andre vertssøster Maria (23) og tredje vertssøster Elena (28). Maria og Elene bor ikke hjemme, men de stikker innom huset en del ganger i uken for å si hei, så ser de en del. Begge vertsforeldrene mine er lærere - noe som sikkert kan bli hjelpsomt angående skolen. Ellers bor de midt i Ronda - men samtidig med sweet utsikt mot fjellene osv. - så sosialiseringen med venner og dagliglivet generelt er mye lettere nå, digg!

Idag var første skoledag etter en lang og avslappende helg, men dagen har faktisk vært utrolig bra. Hadde aldri trodd at det å gå til skolen skulle være gøyt, men etter nesten to måneder med slavisk busskjøring nøt jeg den femten minutter lange gåturen hjem. Etter awesome lunch gikk vertsdad og jeg ut for å fikse dagens gjøremål. Først på listen stod frisøren. Jeg hadde tenkt å bare almost skinne meg som i sommer, siden dette går kjapt og aldri slår feil. Men så feil kan man altså ta. En klipp som vanligvis tar tyve minutter, tok idag seriøst nesten en time, haha. Følte meg som en dame der jeg satt og ble dullet med. Sovnet nesten ved flere anledninger og, men resultatet ble overveldende bra, så var verdt det. Deretter ruslet vi til optikeren hvor jeg både prøvde briller og kjøpte linser siden jeg gikk tom idag (nesten krise). Vurderer å kjøpe meg briller siden dette er lettere osv., men fortsetter med linser litt til i hvert fall. Dagens siste - og kanskje viktigste gjøremål - var kjøpet av treniningskort. Dermed begynner treningen igjen imorgen etter nesten en måneds tørke, uruth!

Ellers har jeg fått noen spørsmål på mail i henhold til den spørsmålsrunden jeg hadde. Tenkte derfor å slenge inn noen kjappe svar før jeg hopper til sengs. Et spørsmål lød slik: "Hvordan er det å gå på Spansk skole?" Siden dette er et ganske åpent spørsmål har jeg tolket det på min måte. Tingen med spansk skole er at den er ganske ulik fra den norske. For å begynne med de gode sidene har man ikke datamaskiner og disiplinen blant elevene er mye bedre enn hjemme. De dårlige sidene syns jeg er at for det første er pensumet i hvert fag for stort til at man kommer skikkelig gjennom det (noen ting kommer man ikke gjennom engang). Videre er det for mange fag (jeg har rundt 10-11 nå) til at man klarer å fokusere skikkelig på alt. I tillegg har jeg erfart at de som ikke forstår/lærer det de skal i hvert fag står veldig på egne bein, og med dårlige muligheter for å få hjelp. Dette gjenspeiles i alle prøvene vi har hatt, hvor rundt 30-40 prosent av medelevene mine ikke består selv om de jobber som gale både på skolen og hjemme. Her har de heller ikke dobbelttimer, bare enkelttimer. Dette gjør at timene forsvinner uten at man får så mye ut av som ved dobbelttimer. Det finnes flere negative sider, men dette er ting som er personlig for meg. Oppsummert er den norske og den spanske skolen ganske så forskjellige, og begge har gode og dårlige sider. Jeg personlig foretrekker den norske, selv om denne også kan justeres til det bedre.

Jeg har også fått spørsmål om dette med hjemlengsel, og hvordan man takler en hverdag hvor man forstår lite av det som blir sagt rundt en osv. Allerede da jeg takket ja til dette året visste jeg at jeg kom til å ha lite problemer med hjemlengsel. Dette er fordi jeg alltid har vært ganske selvstendig. Selvfølgelig savner jeg familie og venner, men i en verden med både Skype, Facebook, MSN, mail osv. er det å holde kontakten med omverden ditt minste problem. Dermed eksisterer ikke ordet hjemlengsel i ordboken min, og dette er egentlig et veldig personlig spørsmål som ikke har en korrekt fasit.

Dette med å ikke alltid forstå hva folk spørr om og sier er nok verre. Nå har jo ikke alle utvekslingsstudenter dette problemet, siden mange drar til engelsksnakkende land. Men for meg som er i Spania er språket selvfølgelig en utfordring, faktisk den største siden hvor godt du takler språket bestemmer hvor lett både skolen og hverdagen blir. Man trenger ikke være noen språkekspert for å ta et år i utlandet. Det eneste som trengs er nysgjerrighet og eventyrlyst. I begynnelsen vil språket være en stor utfordring, men så lenge man prøver og tørr å drite seg litt ut kommer det seg. Nå har jeg bare vært her halvannen måned, men merker at språket kommer seg hver dag. Selvfølgelig er det dager som er tunge og frustrerende fordi man ikke forstår språket og dermed ikke får ut det man vil si, eller ikke forstår noe på skolen. Har selv opplevd dette - og disse dagene suger - men det er også en del av året. Man har først en nedtur før en opptur. Og det blir bare bedre med tiden, så det viktigste er å keep your head up.

Jeg håper noen er blitt inspirert til å kanskje ta seg et år utelands, og at dere andre fikk et svar på det dere lurte på. Du vil ikke angre, det kan jeg si allerede nå! Er det noe mer? Send meg en mail på mhkallay@gmail.com

Buenas noches,
Martin.

Dette bildet er fra i sommer, men ser ca. lik ut på håret nå