Frustrerende dager

Da var første måned overstått. Nøyaktig idag. Utrolig rart å tenke på at jeg bare har vært her en måned, føles som jeg har vært her et halvt år. Men når jeg prøver å si noe avansert på spansk, vet jeg at jeg bare har vært her en liten stund, hehe. Den første måneden har vært fylt med både oppturer og nedturer. Oppturene er fortsatt i stort overtall, og det er vel derfor nedturene har kjents verre enn det de kanskje har vært.

Etter at jeg hadde sikret meg de feteste tøflene i Ronda på lørdag, gikk jeg og spilte squash med vertsfamilien min. I begynnelsen av tredje runde ble jeg uten å vite hvorfor dårlig og vi dro dermed hjem. Nøt derfor en stille kveld med sjette sesong av Entourage (må sees) og litt Las Vegas, sweet.

Søndag og mandag gikk bare med til uforståelig lesing av matteboken og oppgavegjøring fram mot den første prøven min her nede (som jeg hadde idag). Har merket at det å ikke skjønne noe, selv om man prøver sitt beste, kan være utrolig frustrerende. Alt dette resulterte i at jeg gikk tidlig til sengs mandag kveld med hodet fult av bekymringer. Natten ble derfor søvnløs, og følte meg lite optimistisk og ganske nedfor når ringerklokken vekket meg halv syv. Som forventet gikk prøven mer eller mindre i dass, og tviler jeg består, hehe. Var en ny erfaring å ikke mestre noe, en erfaring jeg håper jeg slipper å oppleve flere ganger. En annen negativ faktor har vært alt styret jeg har gjennomgått angående å bestå året uten biologi 1. Jeg har nemlig arkitekturisk tegning istedenfor biologi 1 her nede. Først sa de i Norge at det gikk fint, men så gikk det plutselig ikke osv. Men har nå fått et mer eller mindre endelig svar på at jeg fint kan klare meg uten bio 1, så sorgene forsvinner (jaaa). Nå må dere ikke tro at jeg ikke liker biologi, for det gjør jeg. Men er chill å kunne ha noen fag man kan daffe litt i og, ikke bare stresse som en konge hver time, hehe. Uansett kan jeg ta biologi i 3. klasse, hvis jeg vil.

Ellers hadde jeg en Skype-konferanse med Philip (Norge) og Didrik (France) på søndag, pretty awesome! Franskmannen og jeg fant ut at hvis vi mot alle odds ikke består året tar vi like så godt et år til i USA, hehe. Som et plaster på såret for de harde dagene jeg har hatt, reiser klassen min og jeg til Sevilla imorgen, blir digg. Dermed er nye bilder på vei snart!

De siste dagene har lært meg en god del. En ting jeg har lært er at å blogge faktisk kan være den beste psykologen noensinne, og det hjelper å skrive litt når det er noe som plager en. Den viktigste visdommen er nok den at: "Du kan alltid ringe mamma (på Skype)"

Buenas noches,
Martin.