Et lite stykke Norge & Boys-night-in

Dere tror sikkert jeg sitter å chiller med fresh mango i solfylte Granada nå, men dessverre ble turen avlyst fordi Tom er blitt dårlig igjen. Ja, det var nedsig med turen, men våknet til tredve gs (idag og), så jeg overlever. Er verre med amerikaneren, men nå er heldigvis den antatte svineinfluensaen hans borte. Istedenfor koser han seg med bronkitt, så idag var vi på apoteket og hentet litt drugs, hehe. Ellers har dagen vært avslappende, og alt er rosenrødt med den nye familien. Snakker mye mer spansk nå enn tidligere - de er nemlig veldig nysgjerrige og snakkesalige - so it´s all good! Eneste happeningen idag må ha vært at jeg brukte to-tre timer på å pakke ut all the stuff og innredet det i det nye rommet - som er smud.

Igår var jeg faktisk nesten i Norge igjen, for Synne (bærumsjenta som også er her) kom med Freia-melkesjokolade. Etter måneder med fake-smakende sjokolade er det nesten umulig å beskrive hvor herlig "Et lite stykke Norge" smakte. Tom som aldri hadde smakt den ble nesten gladere enn meg, haha. Lett dagens høydepunkt! "Det du tar for gitt, er det du savner mest," stemmer så altfor godt.

Men nå skal vi ha "Boys-night-in" med film-maraton, so gotta run!

Adios,
Martin.

La casa

Balkongen min

Nye rommet

Dette våkner jeg til hver morgen (SOL)

Packing his stuff and leaving

Da åpnes godteposen jeg lovet å hente frem idag. Nyheten jeg kommer med er det nok noen som allerede er informert om. Men til de av dere som fortsatt står uten peiling på hva som skjer, så er saken slik at jeg flytter inn til en ny vertsfamilie imorgen. Før dere nå tar noen forhastede konklusjoner om hva jeg eller de gjorde gale for at dette skjedde, så er det slik at jeg selv har valgt å flytte fra min nåværende familie fordi de rett og slett bor vanskelig til. Avstanden mellom skolen, vennene mine og meg har gjort sosialieringprosessen for vrien, og føler jeg ikke kommer til å få maks ut av året mitt når jeg bor her. Jeg har fortalt dette til min nåværende familie, og de ble selvfølgelig lei seg (som meg). Samtidig forstod de det, og jeg er glad jeg kan forlate dem uten at det er noe usnakket mellom oss, det er viktig for min del. Det har ærlig vært en rar siste uke hos dem, men jeg føler jeg gjør det riktige. Og siden jeg går på skole med hun ene vertssøsteren her vil jeg nok aldri miste helt kontakten med de.

Haken ved det hele er at vanligvis får man ikke bytte familie pga. såkalte "locationproblems", men siden Fru Fortuna sover i min venstre lomme hadde familien til den amerikanske gutten (allerede før dette problemet så dagens lys) sagt at jeg kunne bo med dem. Når organisasjonen fant ut av dette overførte de meg til Tom´s familie, og dagen derpå fikk jeg en telefon hvor alt ble bekreftet. Eneste jeg husker fra den samtalen er: "Innflyttingsdato: 30. oktober," Problems solved, YES!

Eller vent, nei. For ved den nye familien er det også en hake (stor). For i utgangspunktet skal jeg nå bo sammen med Tom og hans familie, noe som er awesome, siden vi er blitt veldig gode venner. Men så har organisasjonen flyttet han over til en annen familie uten grunn, og ingen vet hvorfor. Dermed ble det masse rabalder når Tom´s familie fikk vite at han var blitt flyttet, og ingen (inkludert meg) skjønte hvorfor. Nå den siste tiden har det vært mye fram og tilbake med Tom, men idag kom det endelige svaret på at han nå må flytte inn med Daniel. Vi vet fortsatt ikke årsaken, men min nye vertsfamilie har latt ham beholde husnøkkelen, så han kan komme og gå som han vil nærmest. Sweet, men fortsatt unødvendig og stress.

Dermed som dere sikkert har skjønt, har jeg brukt hvert ledig minutt av dagen min til å pakke ned tingene mine. Fikk litt flashback når jeg igjen så den stappfulle, gule The North Face-bagen min ligge på gulvet. Var som å være hjemme igjen dagen før jeg dro, hehe. Naturfagsprøven jeg hadde idag gikk faktisk bedre enn forventet, så egentlig har dagen var awesome. Fått snakket en del med amigos hjemme, og jeg må si at jeg er glad for å være her i Spania, og ikke i svineinfluensa-herjede Norge. I den anledning: god bedring til alle som grynter og purker.

Forresten, har enda en karamell dere kan sutte på der hjemme (spesielt til dere som er syke): imorgen skal jeg og min nye familie til sommerhuset deres i nærheten av Granada. Vi skal tilbringe noen dager der bare for å chille og få en god start sammen. Ifølge det de har fortalt er det visst et ganske så eksotisk sted, så jeg gleder meg veldig, blir awesome! Stedet heter Salobreña, Google it!

Men nå skal jeg prøve å nyte min siste natt her, så dere for heller ta en titt innom bloggen igjen i helgen. Da er det sikkert kommet noen eksotiske og varmende bilder!

Nos veremos,
Martin.

Topplisteblogger = Jantelovslaver?

Har ofte hørt at har man vært fraværende på et område (f. eks. trening/skole) en stund, så skal man alltid begynne der man slapp, det er det beste liksom. Ikke søren om det er det beste. Idag var nemlig første trening etter en to-ukers pause på grunn av altfor mye uforståelige spanske lekser. Og vanligvis er de ukentlige treningsøktene noe jeg virkelig ser frem til, men etter dagens trening var jeg så dårlig at jeg trodde svinesyken hadde funnet veien fra Norge og ned hit og. Heldigvis viste deg seg at denne ubehageligheten bare var kroppen som signaliserte at det var på tide med mat, masse mat. Siden jeg er en mester på timing kom jeg hjem i god tid før kvelds, og dermed var det tid til både dusjing og chilling (sykt). Opplevde for første gang at dusjing kan være slitsomt, siden dusjhode veide sånn 10kg. Var i hvertfall slik det føltes etter en altfor hard treningsøkt.

Ellers er jeg litt skuffet over de såkalte topplistebloggerne i Norge. Og alle andre bloggere for den slags skyld (Ler litt samtidig). Hvorfor? Jeg syns bare folk er så lite kreative. For hva er det nesten alle blogger handler om? "Klær, mote, min hverdag og mitt liv." Ergo: samme som alle andre. Er jeg den eneste som syns det er drita kjedelig at uansett hvor mange blogger du er innpå skriver de alle om det samme. Som å få den samme pakken hver jul, bare nytt papir. Ja, greit, kanskje ikke helt likt, men temaet og budskapet koker ned til det samme. Blir så ensformet. Syns alle i Norge det er fett å lese om seg selv i tredjeperson liksom? For det er jo nesten slik det er. Eller kanskje det er en annen, dypere årsak til at alle hermer etter hverandre? Kanskje det igjen er Norges mest kjente lov - Janteloven - som er ute å hjernevasker (blogg)verden. Kanskje er det slik at topplisteblogger som Ulrikke Lund og Lars Tangen føler de MÅ skrive om det samme slik at leserne og alle andre blir fornøyde?! Det er kodeksen liksom. Videre syns jeg det er så trist at det er disse A4-bloggerne som er de mest leste (og de som tjener fett på bloggen sin). Hvor de hjernevakser de stakkers leserne sine med budskap som at tannbleking og daglig solarium er et must for alle gutter. Eller alt det underbevisste motepresset de setter på mange. Syns det blir så trist når de misbruker tilliten hos sine lesere ved å underbevisst oppfordre alle til å ha "de klærne, og de skoene" for å være noe/noen. (Hvorfor jeg vet dette her? Har jentevenner) Nå skal det også sies at Lars Tangen faktisk har et annerledes tema å skrive om enn mange andre - siden han er homofil - så dermed kunne han jo kanskje hatt en ganske fet blogg. Dessverre presterer han å skyte seg selv i leggen altfor godt ved å bare skrive om sine daglige tannblekningsopplevelser og den unaturlige, altfor brune huden sin (som mest sannsynlig vil ligne på en rosin når han er tredve). For meg er han dermed igjen bare en av den gørrkjedelige massen.

Heldigvis fins det unntak blant topplistebloggene. Det fins personer som tør å blogge om litt andre ting enn klær, mote og den A4 hverdagen sin. Tommel opp for dere!

Men klokken er mye, og imorgen er det naturfagsprøve. På spansk selvfølgelig. Ellers har jeg en big nyhet til alle dere som ikke allerede vet det, men det for vente til imorgen.

Buenas noches,
Martin.

Spørsmålsrunde

Buenas tardes amigos!

Tenkte at jeg skulle ha en liten spørsmålsrunde hvor dere lesere kan spørre meg om ting dere lurer på. Skriv spørsmålene deres som en kommentar til dette innlegget eller send meg en mail på mhkallay@gmail.com

De av dere som i tillegg har noen tips og/eller råd angående hvordan jeg kan gjøre bloggen min bedre o.l., feel free to speak!

Adios,
Martin.

Langosch og The Blueprint 3

Følg min blogg med bloglovin
Fredag er uten tvil den beste dagen i uken. Hvorfor? Fordi det er tapasnight vel! Går aldri lei de små smakfulle herlighetene. Derfor ble det igjen tapas med T&D til sent på fredagskvelden (rutine). Lørdag våknet jeg og tenkte å bare tilbringe dagen hjemme, for hadde en del mattelekser som måtte gjøres (ja, det er dødskjedelig, men lære må man). Halvveis gjennom matteoppgavene ringer Daniel og spørr om jeg er med til Marbella (yes, again). Innerst inne visste jeg jo at jeg bør gjøre matte, men siden jeg er veldig svak for tanken om å vandre rundt i svære kjøpesentre i timesvis takket jeg ja, hehe. Siden jeg ikke er født igår tok jeg med mattebøkene og gjorde de siste oppgavene i bilen på vei til Marbella. Dermed kunne jeg med god samvittighet bruke resten av dagen i Marbellas kjøpesentre.

Før vi gikk og shoppet var vi innom Puerto Banus, som for de som ikke vet det er et området i Marbella hvor de rikeste av de rike shopper, parkerer yachten sin og cruiser rundt i ekkelt snobbete biler. Blant bilene jeg fikk beundret her var to Rolls Royce Phantom, fire Lamborghini Gallardo, to Bentleyer, og et tyvetalls Range Rover Sport, som for meg er the ultimate car. Men noe annet enn "se og ikke røre" ble det ikke her, siden du må ha en skikkelig overvektig lommebok bare for å kjøpe en t-skjorte i en av butikkene.

Det ble heller til at Tom´s vertsfar tok oss til Marbellas største shoppingsenter, La Canada. Hvis jeg ikke misforstod helt sa han at det var nesten en kilometer langt (sykt). Da vi entret Zara-butikken kom endelig shoppelysten tilbake, men siden jeg har lovet å være flink gutt med pengebruken greide jeg å beherske meg. Ente bare opp med en bukse. Tilbake i Ronda kom jeg hjem til et tomt hus, og siden jeg ikke hadde nøkkel eller noe ble jeg invitert på middag hos Tom´s familie. Som bonus fikk jeg lov å sove der, awesome. Dermed ble det en lang og varm sommernatt (igjen). Våknet til forespørsel om frokost, og dermed gikk vi å spiste churro/chullo på en Chucherria. Fikk vite at det visstnok var veldig typisk Spansk, men så viste deg seg å være så og si det samme som ungarsk langosch, oppsig!

Neste uke starter hardt med tokapittlers kjemiprøve imorgen, så søndagen skal bli brukt til å øve så mye som mulig, så får vi se hvordan det går imorgen, hehe. Spansken kommer seg litt hver dag, og føler det går mye bedre enn for en måned siden. Men over til noe annet. Musikk er jo en stor del av hverdagen min siden jeg er iPod-avhengig. I den anledning vil jeg bare anbefale Jay-Zs nye album The Blueprint 3, utrolig bra. Hvis du ønsker noe litt roligere så søk opp Wes Montgomery på Spotify.

Ellers våkner jeg til sol hver dag, men syns at det er lite nødvendig å skrive om været her nede siden det alltid er fint. Skal heller nevne hvis det regner en dag.

Ha en strålende uke alle sammen,
adios,
Martin.

Fugler, Marbella og lite blogging

Slapp av alle sammen. Jeg er ikke død. Lever i beste velgående, men den siste uken har jeg virkelig ikke hatt tid til annet enn lekser, lekser og enda mer lekser.  Ironien i det hele er at jeg ikke har gjort alle, siden tiden har vært knapp. Enkelte ganger kunne 48-timers dager vært herlig! Kunne jeg kanskje fått tid til å blogge litt oftere og?!

Siste uken har vært en berg-og-dal-bane, med sweete oppturer, og unødvendige nedturer. Men sånn skal det vel være nå i begynnelsen, problemet er at jeg ikke liker det, hehe. Sist onsdag var klassen min og jeg som sagt i Sevilla. Eller vent, først var faktisk i en fuglepark litt utenfor. Ja, jeg vet. Ordet fuglepark høres ikke så fett ut, men det var i bunn og grunn ganske så interessant. Etter å ha beundret titalls forskjellige fugler i noen timer kunne vi endelig dra til Sevilla. Lur som jeg er, hang jeg meg på jentene i klassen. Dermed gikk vi strake veien til Zara-butikken, haha. Fant en del fine klær, men har for tiden mistet shoppelysten (er det mulig?), så gikk tomhendt hjem (hæ?). Eneste jeg kjøpte var en kaffe på Starbucks (må jo fylle på koffeinlageret).

På torsdag kom Riina fra Finland til Ronda. Hun var utvekslingsstudent her ifjor, og bodde med familien til Tom. Dermed var trekløveret blitt til et firkløver, sweet. På lørdag hadde Riina 18årsdag, og dermed dro vi alle fire på dagstur til Marbella. Da sulten kom krypende fant vi en koselig tapasbar rett ved stranden, hvor vi satt i rundt  to timer og bare chillet, digg. Etter lunch satt Riina og meg småguttene (Tom&Daniel) av på stranden for å shoppe. Dum som vi er, glemte vi at det var siesta. Resultet ble chilling på stranden før vi hoppet på bussen hjem igjen. På kvelden ble det kakespising og Wii, før vi tok turen ut.

Skoleuken har for det meste vært i orden, utenom de uforståelige matteleksene, som virkelig ødelegger sovehjertet mitt, hehe. Medisinen mot dette har vært lange Skype-samtaler with my man in France, Didrik. Dermed har det blitt mye god latter, noe som er livsnødvendig. Har merket at jeg har fått litt humørsvingninger, slik at noen dager er kjipe, mens andre dager som idag er awesome. Har hørt at det er sånn når man er gravid og, så til dere gravide damer der ute: føler med dere.

Dagens planer er for det meste å gjøre lekser. Er jeg skikkelig heldig blir det en tur til treningsstudioet og, noe som virkelig er på tide etter en uke uten fysisk trening, blæææ.

Hasta luego,
Martin.

Frustrerende dager

Da var første måned overstått. Nøyaktig idag. Utrolig rart å tenke på at jeg bare har vært her en måned, føles som jeg har vært her et halvt år. Men når jeg prøver å si noe avansert på spansk, vet jeg at jeg bare har vært her en liten stund, hehe. Den første måneden har vært fylt med både oppturer og nedturer. Oppturene er fortsatt i stort overtall, og det er vel derfor nedturene har kjents verre enn det de kanskje har vært.

Etter at jeg hadde sikret meg de feteste tøflene i Ronda på lørdag, gikk jeg og spilte squash med vertsfamilien min. I begynnelsen av tredje runde ble jeg uten å vite hvorfor dårlig og vi dro dermed hjem. Nøt derfor en stille kveld med sjette sesong av Entourage (må sees) og litt Las Vegas, sweet.

Søndag og mandag gikk bare med til uforståelig lesing av matteboken og oppgavegjøring fram mot den første prøven min her nede (som jeg hadde idag). Har merket at det å ikke skjønne noe, selv om man prøver sitt beste, kan være utrolig frustrerende. Alt dette resulterte i at jeg gikk tidlig til sengs mandag kveld med hodet fult av bekymringer. Natten ble derfor søvnløs, og følte meg lite optimistisk og ganske nedfor når ringerklokken vekket meg halv syv. Som forventet gikk prøven mer eller mindre i dass, og tviler jeg består, hehe. Var en ny erfaring å ikke mestre noe, en erfaring jeg håper jeg slipper å oppleve flere ganger. En annen negativ faktor har vært alt styret jeg har gjennomgått angående å bestå året uten biologi 1. Jeg har nemlig arkitekturisk tegning istedenfor biologi 1 her nede. Først sa de i Norge at det gikk fint, men så gikk det plutselig ikke osv. Men har nå fått et mer eller mindre endelig svar på at jeg fint kan klare meg uten bio 1, så sorgene forsvinner (jaaa). Nå må dere ikke tro at jeg ikke liker biologi, for det gjør jeg. Men er chill å kunne ha noen fag man kan daffe litt i og, ikke bare stresse som en konge hver time, hehe. Uansett kan jeg ta biologi i 3. klasse, hvis jeg vil.

Ellers hadde jeg en Skype-konferanse med Philip (Norge) og Didrik (France) på søndag, pretty awesome! Franskmannen og jeg fant ut at hvis vi mot alle odds ikke består året tar vi like så godt et år til i USA, hehe. Som et plaster på såret for de harde dagene jeg har hatt, reiser klassen min og jeg til Sevilla imorgen, blir digg. Dermed er nye bilder på vei snart!

De siste dagene har lært meg en god del. En ting jeg har lært er at å blogge faktisk kan være den beste psykologen noensinne, og det hjelper å skrive litt når det er noe som plager en. Den viktigste visdommen er nok den at: "Du kan alltid ringe mamma (på Skype)"

Buenas noches,
Martin.

Spanske tøfler

Idag var jeg i Ronda for å få ordnet noen ærend. Fikk endelig kjøpt meg tøfler. Dermed trenger ikke vertsmor lenger å fortvile over de hvite sokkene mine som etter to dager er svarte. Ellers svidde jeg av litt penger på skoleustyr, og avsluttet det hele med en arabisk kaffe på en kafe.

Jeg digger siesta så,

buenas noches,

Martin.

Sevilla, tapas og telefon fra Norge

Ukene flyr forbi her nede, bokstavelig talt. På tirsdag som kommer er det en-måneds-jubileum, rart å tenke på. Det er også dagen hvor jeg skal ha min første matteprøve, så egentlit gleder jeg meg ikke, men kan ikke ha det strålende hele tiden. Da hadde jeg jo ikke fått noen oppturer anyway.

På onsdag hadde vi som alltid historie, eller verdensviten som det kalles her. Læreren forklarte om hvordan grunnstoffene dannes gjennom supernovaer osv. og jeg forstod faktisk nesten alt hun sa. En deilig og ny opplevelse. Da læreren hadde forklart seg ferdig spurte hun om noen ville lese høyt videre. Mandig som jeg følte meg denne morgenen rakk jeg opp hånden og begynte å lese. Etterpå spurte læreren meg noen spørsmål om det jeg hadde lest. Til min egen forbauselse, og alle andres, svarte jeg riktig på alt. Awesome start på dagen!

Noe som gjorde dagen enda bedre var da vi fikk vite at vi skal til Sevilla neste uke med klassen en hel dag, bare for å chille. Gleder meg ekstremt! Kameraet blir selvfølgelig tatt med, så det kommer nok flere bilder i løpet av neste uke, joho! Ellers ringte Daniel (tyskeren) meg og spurte om jeg ville være med på en paintballturnering i november. Kunne jo ikke si noe annet en "JA!", så da var det avgjort. Tror det kan bli artig.

Onsdagen ble toppet da Ådne ringte meg fra Norge, og vi ble sittende å snakke i timesvis. Utrolig sweet å snakke med han igjen, få litt updates fra hjemme og slikt. Etter at Ådne hadde lagt på ringte Didrik (som er i Frankriket) meg på Skype. Dermed ble det enda en lattermild time, digg. Det hjelper å snakke med Didrik siden han gjennomgår det samme som meg, så vi snakkes ganske ofte. Dagens siste samtale var med Marte som er i USA, var koselig det og. Som dere sikkert har skjønt, ble det lite lekser denne dagen, hehe.

Idag (torsdag/jueves) har det ikke skjedd så mye. Snakket litt med Didrik igjen, ellers bare gjort lekser. Største happeningen var da jeg fortalte folket i klassen min om russefeiringen i Norge. De ble ganske så misunnelig når jeg viste dem bilder på Google, hehe. Glad jeg skal ha tredje vg hjemme liksom.

En annen ting er at jeg av og til føler jeg reiser tilbake i tid her nede. Som å være i åttende klasse på Gimle ungdomsskole igjen hvor 50% har streng, segging ned til knærne er det hippeste, skateklær er det feteste, humoren er barnslig og ansiktene er fylt med kviser, hehe. Heldigvis er det bare av og til.

Helgen er delvis planlagt, og tror den kommer til å bli sweet. Siden Tom (american boy) hadde bursdag på mandag skal vi alle ut å spise på tapasbar på fredag. Lørdag skal jeg en tur inn til Ronda for å kjøpe en del skolegreier, og på kvelden skal jeg nok finne på noe med la gente her nede. Mandag er det en eller annen nasjonaldag, så da har vi fri. Dessverre må jeg øve til den heavye matteprøven da, kjipt.

Men det er for lengst forbi leggetid så,

buenas noches,

Martin.

Ikke helt som planlagt

Helgen har som alltid vært innholdsrik, avslappende, varm og altfor kort. Som jeg har skrevet tidligere var denne helgen nøye planlagt og mye skulle skje. Og mye skjedde, men alt gikk ikke helt som planlagt. På lørdag skulle jeg egentlig kjøpe tøfler, men sov så lenge at jeg ikke rakk butikkene før de stengte. Dermed ble det en sen lunch med Tom og Daniel. Ellers gikk dagen som den skulle, og kvelden ble en suksess! Søndag er jo leksedag, men forstod lite av de denne gangen, så gjorde ingeting. For heller jobbe masse neste helg, hehe. Tennis ble det heller ikke noe av, men Tom, Daniel, Eva, Miguel og jeg fikk oss en super photoshoot rundt el tajo. Gikk rundt i flere timer før vi avsluttet det hele med iskald cola på en kafe. Ekkelt varmt i dag, 30 g i skyggen på det meste. Har igjen erfart at Ronda er en helt utrolig by, og jeg elsker den virkelig! Awesome day.

Adios,
Martin.

USA meets Germany                            

  

    Eva og Miguel på kanten

    

    De kuleste kidsa i Ronda (Daniel, Martin, Tom)

  

    Månelyst