Da er enda en etterlengtet helg godt i gang (jaaaaa)! Helgene er virkelig ukens høydepunkt, og gleder meg mye mer til helgen her enn i Norge. Grunnen til det er nok at i uken her er det bare skole, skole, skole med uforståelige filosofilekser og såvidt tid til trening. Imorges ble jeg vekket av den forferdelige lyden av høye fugleskrik. Trodde først jeg drømte, men så skjønte jeg jo at det var de to nye familiemedlemmene som skrek og bar seg. Dermed er jeg i hvertfall stått opp, så dagen er i gang. Idag er faktisk første dag med overskyet vær, og det er til og med meldt regn, gruer meg.
Igår (fredag/viernes) var faktisk den chilleste skoledagen på lenge! I engelsken gjorde jeg som vanlig ingenting utenom å hjelpe klassekameratene med vanskelig spørsmål som "The car is red or The car are red." Engelsk er vel favorittfaget til nå, hehe. Ellers hadde vi gym, hvor jeg ble spurt om å gjøre en eller annen utregning på hjertefrekvens med 80% intensitet osv., foran hele klassen. Både læreren, klassen og jeg ble imponert når jeg mestret oppgaven perfekt! Siste time var Spansk Språk og Poesi, sikkert det kjedeligste faget for de som forstår det. Men siden jeg er nybegynner - og dermed ikke forstår faget/språket - skal jeg ha lettere spansk enn de andre, så flaksen står meg fortsatt bi! På vei til bussen spurte guttene i klassen om jeg ville være med dem ut i kveld. Selvfølgelig svarte jeg ja. Da var kvelden i boks og, hehe.
Fredag var også dagen da jeg fikk møte resten av familien, som bestod av 10 kvinner og 3 menn, ganske vittig. Alle var samlet hos besteforeldrene til Eva og Rocio. De bodde bortenfor og litt nedenfro el tajo (broen), og utsikten var helt utrolig! Var som å se i en reisekatalog om Spania. Etter å ha snakket og ledd med familien i en time, satte Eva og jeg kursen mot el tajo hvor vi skulle møte venninegjengen til Eva. Vi ble sittende å snakke og le en stund, før vi tok turen til shoppinggaten. I titiden sa jeg farvel til Eva & co og gikk før å møte gutta i klassen. Siden vi alle var sulten gikk vi til en pizzarestaurant i nærheten som visstnok lagde den beste pizzaen i hele Ronda. Og som ekte ungdommer fra Spania tok vi pizzaen med oss og satt oss på noen benker i en park. Kveldens høydepunkt var når guttene i klassen sang "Fountains og Wayne - Stacy´s Mom" på gebrokkent engelsk, haha, holdt på å sette pizzaen i halsen av latter. Alt i alt ble det en veldig vellykket kveld med mye gode mennesker. Spanjolene generellt er utrolig utadvendte og hyggelige. Eneste jeg til nå er litt misfornøyd med er jentestandarden her - som er skuffende dårlig - men det kommer vel etter hvert, hehe.
Dagens planer er ikke helt i boks enda, men antar at jeg skal være med Synne, Tom og Daniel. Gleder meg! Men nå er bloggetiden slutt, skal ned å spise.
Adios amigos,
Martin.
Sangen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar