13 dager og Trondheim

Igår tok jeg flyet til Trondheim for å besøke min bror (Andreas) og kompisen Thomas, som begge har begynt å studere her på NTNU. Jeg kan trygt si at T.heim er Norges fineste by, etter Bergen selvfølgelig. Spesielt når det er sol, skyfri himmel og stappfult av pene studenter, hehe. Fritiden gikk til beundring av byen (sightseeing) og planlegging av dagen. Planene ble aldri lagt, så det ble en på-sparket-lunch på Godt Brød, noe som alltid er koselig. Etterpå ruslet vi gjennom sentrum og hjemover til et kjøleskap uten middag i. Dermed ble neste punkt på listen å ta den lange turen til 1. etasje og Rema 1000-butikken. Når man har en Rema 1000-butikk i etasjen under seg er det selvsagt at det blir en del turer hit i løpet av dagen, så når jeg gikk ned igjen for tredje gang på 30 minutter, begynte kassajenten å lure, hehe. Men sånn blir det vel når alt er så tilgjengelig (og man ikke skriver handleliste, hehe). 

Nå er det morgen og Bergensværet har vist tatt turen nordover, for her er det deprimerende grått og regn. Men når man sitter i en deilig sofa i en varm leilighet med en super utsikt utover Nidelva, og koser seg med en god frokost i tillegg, er ikke livet så verst egentlig. En annen ting jeg kom til å tenke på i min lille sofa-stund er at det faktisk bare 13 dager til jeg reiser. Utrolig hvor fort tiden har gått. Om knappe 2 uker sitter jeg i Ronda hos vertsfamilien min som består av mor Isabel (48), døtrene Eva (17) og Rocio (23), en katt og hunden Cody. Gleder meg mer og mer til å dra nå, tror det blir et supert år! 

Men nå er det coffee-time her, så

hasta luego,

Martin.

Klisje-klyse

Jeg har aldri egentlig likt blogging. For det første har du som blogger j***** for mye fritid hvis du sitter 5 ganger om dagen og skriver nye innlegg om dagen din/livet ditt, og sjekker hva som skjer i bloggverdenen. Men de virkelige stakkarsene er de som sitter og leser de samme bloggene flere ganger om dagen for å holde seg oppdatert om hva som skjer i en annen persons liv. Jeg håper at min blogg ikke blir en like stor klisje-klyse som en del andre, men det for tiden vise.

Det ironiske er at jeg igjen sitter å skriver et nytt innlegg på bloggen min. Heldigvis føler jeg meg unnskyldt siden nye innlegg er en sjeldenhet hos meg. Skal uansett unngå å blogge om bullshit, har ikke store nok fritidsproblemer til det desverre. Men bare for å toppe fjellet av ironi så skal hele verden få vite hva jeg har gjort idag: hatt fri, spilt golf og vært med venner.

Buenas noches,

Martin.

Glade dager

Mornings!

Mandager er vanligvis den dagen i uken jeg gruer meg mest til, men siden jeg kan nyte tre uker til med ferie og glade dager kunne det like så godt vært lørdag idag. Planene for dagen er enda ikke lagt, men som alltid må jeg nok en tur innom byen for å fikse some paperwork før jeg reiser.

Tenkte at det kanskje er lurt å legge ut litt info om hvor i Spania jeg skal: byen heter Ronda og har ca. 40.000 innbyggere. Ronda ligger veldig sør i Spania i Andalucia-området, ikke så kjempelangt fra Gibraltar-stredet. Videre ligger byen omtrent 750 meter over havet, så man har en fantastisk utsikt! Fra Ronda er det heller ikke langt til byer som Marbella, Malaga og Sevilla, så hvis jeg er heldig blir det kanskje en tur dit i løpet av året, hvem vet.

Hasta luego.

Martin.

Stille lørdag

Jeg synes at Bergen er Norges flotteste by, spesielt om sommeren. Men når man våkner lørdag morgen og det pissregner i midten av august er dagen nesten ødelagt. Heldigvis skulle jeg på jobb idag, og å jobbe i et glovarmt bakeri når det fosser ned ute er bare koselig. Så idag gledet jeg meg ekstra til jobb. Og jeg kan i tillegg trøste meg med at Ronda har rundt 300 soldager, så jeg ser fram til varmere og tørrere dager om noen uker.

Siden jeg skal til Ronda og gå på skole der går jeg selvfølgelig ikke på BHG her i Bergen før avreise 13. september. Istedenfor har jeg fri en måned ekstra, noe som egentlig er dødsdigg! Nesten 4 måneder sommerferie kan man bare ikke klage over. Nå går mesteparten av tiden til venner og jobbing. Penger har man jo alltid bruk for, så tenkte å jobbe ut august også blir det en tur opp til Trondheim for å besøke brodern.

Men som alt annet har også denne ekstra ferien sine ulemper. For når jeg har fri og jobber og gjør hva jeg vil, går alle andre på skole. Og når hele vennegjengen går på skole og ikke jeg går man lett glipp av en ting eller ti. Dette igjen fører til at nå når lørdagen kom hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle og hvor jeg skulle. Resultat: en stille kveld foran TV-en, noe som for meg ikke skjer så ofte. Føles som om jeg nesten ikke har et liv (jeg blogger jo).

Den neste utfordringen blir jo hva man kan gjøre for å forhindre slike ting fra å skje igjen. Eneste løsning blir vel å stikke innom gamleklassen på BHG en dag, så 2D: jeg er på vei.

Buenas noches,

Martin.

Fortapt bergenser

1.- året på BHG har gått fort. Når jeg takket ja til utvekslingsåret mitt i Spania for 11 måneder siden trodde jeg aldri at tiden skulle forsvinne så plutselig. Og egentlig hadde jeg vel ikke tenkt så nøye gjennom hele utvekslings-greien heller. Ideen var jo ikke min egen engang; kompisen min Didrik kom en dag til Philip og meg og sa: " Jeg reiser til Frankriket neste år. Tenkte å ta 2. vg der," Først skjønte vi ingenting og Didrik fortalte det igjen. Fortsatt var alt litt uklart. Så gjorde jeg det samme. Månedene gikk, men jeg lå i dvale og tenkte at det fortsatt var kjempe lenge til jeg skulle reise, så hvorfor stresse? Det går fint dette her. Så en varm junidag satt jeg i hagen og grillet med noen venner. Hjernen lå fortsatt i dvale og vi snakket litt om hvordan året mitt i Spania kunne bli osv., som om det fortsatt var lenge til. Så kom mamma med et brev. Jeg hadde fått vertsfamilie. Endelig, etter måneder med lang venting og undring på hvem de var og hvor de bodde. Men nå var det klart: jeg skulle til Ronda i Sør-Spania. Egentlig skjønte jeg det ikke helt med det første. For nå var det realitet: jeg skulle reise vekk fra alt og alle. Bo hos en helt fremmed familie i en fremmed by. På en måte følte jeg meg litt fortapt. For nå måtte jeg snart si farvel til min vanlige hverdag hvor jeg som oftest hadde kontroll. Nå skulle jeg snart hoppe rett inn i en helt ukjent hverdag hvor jeg kom til å møte helt nye utfordringer og problemer, som jeg måtte lære å takle med nye mennesker rundt meg. Men det er gått en del uker nå siden jeg fikk vertsfamilien min, og egentlig gleder jeg meg veldig til å dra til Ronda. Jeg tror det blir et supert år alt i alt. Selvfølgelig blir det ikke alltid like lett, og jeg vil sikkert savne venner og familie hjemme. Men samtidig vil jeg nok også vokse på hele opplevelsen og få med meg mye good life-experience. Så Ronda, here I come!

Adios,

Martin