Først: Beklager sterkt skammelig dårlig blogging siste uken. Nå skulle jeg vel egentlig kommet med en overraskene superunnskyldning, men det har jeg
dessverre ikke. Eneste grunnen jeg kommer på i farten, er at jeg har hatt
masse skole, og
kanskje er blitt litt lat?! Ihvert fall lover jeg å skjerpe meg.
Second: Jeg spiste ekorn forrige helg. To ganger til og med. Ja, jeg vet, det høres sikkert ekkelt, merkelig og rart ut, men siden jeg allerede har spist både snegler, frosker, oksehale og oksetunge var det ikke så ille. Faktisk var det utrolig godt, anbefales!
Ellers er jeg blitt avhengig. Heldigvis er det ikke snakk om kokain her, men om noe helt annet,
ufarlig. Jeg snakker om olivenolje. Deilig, gullfarget olivenolje. For i Spania brukes ikke smør til noe som helst, kanskje til baking, men der stopper det også. Og tingen med olivenolje er at det er sinnsykt godt. Spesielt når den er fersk, uten tilsetningstull og kommer i uendelig mengder (i hvert fall en mi casa). Hos meg starter dagen med olivenolje (og jamón), fortsetter med olivenolje, og slutter selvfølgelig med olivenolje. Det verste er at jeg ikke går lei, er adipto rett og slett. Har ikke smakt smør siden jeg forlot Bergen, og er takknemlig for det. Downsiden er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Ta med meg to bager med bare olivenolje? Og hva med skinken? Skinke her, er som melk hjemme: daglig nødvendighet! Dermed har jeg enda flere problemer å ta stilling til før jeg må hjem. Ergo:
Livet er hardt! Jeg elsker Spania!
Egentlig tenkte jeg at dette innlegget skulle være om helgen som gikk (dette er fortsatt ideen), men siden hele helgen forsvant til andre ting, strakk ikke tiden til. Men nå som det er fredag, og imorgen dermed lørdag, er det bloggetid for den fortapte bergenseren (som ikke lenger er fortapt).
Min kjære venn Alfonso presterte å nesten knekke ankelen i forrige fredagens gymtime, og dermed ble fredagsplanene ganske så amputert. I stedenfor å gå ut med resten av gjengen, stakk krykkejens og jeg og spilte biljard istdenfor. Deretter var planen å tilbringe resten av kvelden på en tapasbar til lommeboken var tom, og magen full. Men en uventet telefon fra A´s kjæreste resulterte i pizzakveld og The Gladiator. Nå tenker dere sikkert at det ikke var store greiene - pizza og film i huset til en vennine. Uheldigvis tar dere grusomt feil! For her i Spania, er det å ta med venner hjem, som å bryte alle de syv dødssyndene samtidig. Ente adrenalinsjokk for min del. Vi måtte være stille når vi gikk inn slik at ikke naboene skulle høre oss å ringe foreldrene. For da ville det blitt KRISE for venninen min! Og når foreldrene ringte for å sjekke hva som skjedde, måtte alle være stille som mus, ellers ville hun fått husarrest for minst en uke (slik virket det hvert fall).
Men dette visste jeg vel egentlig fra før. For vi er aldri hjemme hos folk, det gjør seg ikke her, rett og slett. Spurte min vertsfar om dette, og det er vist snakk om at man kan fornærme familien osv. Husets fire vegger er visstnok private place. Virkelig glad vi ikke har det sånn i Norge, da hadde jeg død. Aldri middag hos kompiser, helgesleepovers. Fuck, det hadde vært kjipt det. Blir ikke så dumt å komme hjem after all...
Maria i klassen min og jeg satt og snakket om hva vi skulle gjøre med livene våre etter el bachile. Etter en time med vås, fant vi ut av verken hun eller jeg fortsatt har peiling på hva vi vil eller kan gjøre, hehe. Har tenkt litt på arkitetktur faktisk, for i hver fritime jeg har (eller når jeg kjeder meg) "tegner" jeg både hus og klær, but still don´t know. Som mamma sier har jeg fortsatt tid, heldigvis.
Til slutt må jeg bare si at Gud elsker meg! Endelig har han lest tankene mine, og gitt meg det jeg ønsker meg mest av alt fortiden: sol! Siden onsdag har jeg trasket rundt i langbukse og tynne gensre, samt *trommevirvel* solbriller! Jaaa, gjett om det ga sommerfeeling og oppsig?! Spesielt når vi ikke er i februar engang, og dere der hjemme fortsatt måker vekk snø hver morgen - beklager ondskapsfullhet.
Årets skokjøp må nesten dokumenteres det og: Asics joggesko + Puma chillesko = 70 euro, haha gjett om jeg fikk meg en god latter! Begge ble selvfølgelig kjøpt, tenkte ikke over det engang. Men nå er det BNI med Daniel y Gomorra!
Hasta luego,
Martin.
